Hva er Nano?
"Nano" er et gresk ord som betyr dverg. Det brukes som prefix som "centi", "deci" og "kilo" og betyr milliard del.
En nanometer er en milliard del av en meter eller 10-9m.
En Nanometer er en million del av en millimeter. Et menneske hår er i gjennomsnitt ca. 100.000 ganger større.
Nanoteknologien gjør verdens aller minste ting tilgjengelig. En nanometer er en typisk avstand i atom og molekylær verden.
Nano forholder seg i størrelse til en fotball, som en fotball til jorden.
Alle stoffer er bygget opp av atomer.
Utviklingen av "scanning probe mikroskoper" har gjort det er mulig å se, og flytte rundt på de enkelte atomer og molekyler i overflaten av materialer. Dermed kan man danne nye kunstige 'nano-strukturer'. I prinsippet kan man bygge opp nye materialer, atom for atom og molekyl for molekyl på samme måte som man setter sammen Legoklosser. Det er disse ferdighetene som er kjernen i nanoteknologi.
Mer nøyaktig dreier nanoteknologi seg om å forstå, designe, fremstille og kontrollere materialer og objekter på nanoskalaen, dvs. fra 0,1 til 100 nanometer.
Ved at kunne styre nøyaktig, helt ned til på atom og molekylær nivå, kan man i prinsippet utvikle nye materialer og prosesser med funksjoner og egenskaper som ikke kan oppnås på andre måter.
Introduksjon i Nanoteknologi:
En nanometer er en milliar del av en meter (10-9m) og betegner et grenseområde hvor kvantefysikaliske effekter spiller en viktig rolle. Nanoteknologi er et samlebegrep for en rekke teknologier som omfatter strukturer og prosesser i nanometerskalaen.
Der finnes ikke en anerkjent definisjon på hva nanoteknologi er. I det følgende brukes derfor en pragmatisk definisjon som:
- Nanoteknologi handler om strukturer som i minst en dimensjon er mindre enn 100nm
-
Nanoteknologi betegner målrettet fremstilling og/eller manipulation av enkelte nanostrukturer.
-
Nanoteknologi utnytter karakteristiske effekter og fenomener, som opptrer i overgangs området mellom atom og mesoskopisk plan
Det finnes to grunnleggende strategier til fremstilling av strukturer i nanodimensjonen. På den ene siden er det "top-down" (=oppefra og nedetter) prinsippet, som fortrinnsvis dominerer den fysiske og fysikaliske teknikken. Her blir strukturer og komponenter (startende fra mikroteknikk) løpende forminsket.
På den andre siden er det "bottom-up" (= nedefra og oppetter) prinsippet, hvor det målrettet skapes mer og mer komplekse strukturer, som oppbygges av atomer henholdsvis molekylære byggestener.
Dette prinsippet representeres av kjemikere og biologer, som lenge har vært fortrolige med bearbeidning av objekter i nanometer dimensjonen.
Karakteristisk ved overgangen til nanometer skalaen, sideløpende med den tiltagende dominans av kvantefysiske effekter er, at overflate- henholdsvis grenseflate egenskaper i motsetning til volum egenskaperne av et materiale spiller en tiltagende rolle. Dessuten oppstår det i mange tilfeller fenomener som selv organisering.
- Punktformede strukturer, som i alle tre dimensjoner er mindre enn 100nm, (f.eks. nanokrystaller, cluster eller molekyler).
- Linjeformede strukturer, som er innenfor nanoskalaen i to dimensjoner (f.eks. nanotrå, nanorør og nanograve).
- Flatestrukturer, som kun er innenfor nanoskalaen i en dimensjon betegnes "inverse" nanostrukturer, dvs. porer, som komplekse strukturer som f.eks. supramolekylære enheter eller dendrimere.
Nanoteknologien krever i høy grad interdisiplinær og transdisiplinær koordinasjon og kommunikasjon. Dette begrunnes med at begreper som er kjente fra fysikk, kjemi og biologi forenes i nanoteknologiens verden. Metoder fra en enkelt disiplin kombineres med fremgangsmåter og fagkunnskaper fra andre fagområder.
Nano Lotus bidrar til videreutvikling og utnyttelse av potensialet både i den professionelle og i den private sektor.
Da nanoteknologien enda befinner seg i en relativ tidlig utviklingsfase, får det stor betydning på hvordan staten vil bidrag.
Nanoteknologien må nødvendigvis bli høyt prioriteret innenfor offentlig forskning, så den norske forskning kan oppnå en sterk og førende posisjon internasjonalt.
